Er det noen andre som går trøtte rudt i huset kl 21, men bestemmer seg for å leve det ut til kl 22 for ikke legge seg krisetidlig og så angre på det for man ikke lengre er trøtt?
Tviler på at jeg er alene om det, men det er så nedtur..!
Når jeg skal legge meg tenger jeg på masse alvorlige greier også blir jeg stress eller lei meg og ligger der i senga. Verken våken eller trøtt. Jeg er sliten og sånn så jeg vil ikke opp, men samtidig er jeg rastløs og tankefull. Så nå har jeg en sånn situasjon, så tenkte jeg skulle være helt vill og skrive TO blogginnlegg på ÉN dag! :0
Men vet ikke hva jeg har å skrive om egentlig xD
Akkurat nå er jeg på webcam med Emil på msn^^ Han ser på The Hunchback of Notre Dame. Har egentlig lyst til å se den jeg og, men da kommer jeg aldri til å få sove xD Jeg snkker også men Eline <3 Jeg savner henne masse <3 Føles ut som jeg ikke har sett henne på en evighet :(
Når jeg tenker meg om savner jeg mange mennesker<3 Jeg synes folk kommer og går for fort. Synes alle burde bare bli her en stund. Hvorfor må folk du møter på gata bare si hei og gå videre, når man kan stoppe og snakke? Jeg er litt en "hei-person" selv, men jeg blir alltid så glad når noen snakker meg meg!
Det er som å få et smil på gata av en fremmed! :D man blir genuint glad av det^^ Jeg liker glade mennesker :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar